Douglas W. Diamond har bevist hvordan banker fyller en viktig funksjon i samfunnet. Som mellomleddet mellom sparerne og låntakerne er bankene godt egnet til å vurdere låntakernes kredittverdighet, og til å sørge for at lånene brukes til gode investeringer. Det er viktig at det finnes et regelverk som forhindrer risikable utlån, og som gjør bankenes tap små og håndterbare.
Som inkassoselskap, og en del av kredittsyklusen, er vi bindeleddet mellom bedrifter og forbrukere. Vi hjelper bedrifter med å få betalt og vi hjelper mennesker i økonomisk sårbare situasjoner med å bli gjeldfrie. Rollen vår inkluderer på den ene siden å gi hjelp og råd til mennesker med gjeldsutfordringer, samtidig som vi på den andre siden sikrer at virksomheter får betalt for sine varer og tjenester.
For oss i Lowell er det ikke bare eksisterende regler og krav som må følges nøye. Kommende og mulige regelendringer blir også identifisert og analysert. I tillegg kartlegges mulige moralske og etiske tilpasninger som vil kreves i situasjoner som for eksempel en pandemi eller en resesjon.
- Selskapet vårt er tuftet på at inkassobransjen ikke bare må forholde seg til regelverket, men også opptre etisk og bærekraftig. Med tiden har også dette fokuset på samfunnsansvar blitt et konkurransefortrinn, sier Margareta Lindahl Gelin, nordisk leder for Risk & Compliance i Lowell.
Bankers rolle som mellomledd mellom sparer og låntaker gjør dem godt egnet til å vurdere låntakernes kredittverdighet og sørge for at pengene brukes til gode investeringer. Bernanke konkluderer med at statlige forebyggende innskuddsgarantier, samt beredskap for nødlån til kriserammede banker og stater, har en positiv effekt på en resesjon eller for hvordan en finanskrise kan unngås.
Ben S. Bernanke konkluderer med at hvordan bankene drives er en avgjørende faktor i en krise - både for hvor dyp og langvarig krisen vil bli. Når banker kollapser kan verdifull informasjon om låntakerne, samt tilliten til bankene gå tapt.
På lik linje med bankkrisen i Norge som startet i 1987, skyldtes også krisen i Sverige i 1990-1994 en kombinasjon av opphetede kredittmarkeder, valutaspekulasjon og kraftige skattekutt. I hovedsak ble bank-, finans-, og eiendomssektorene berørt av krisen hvor banker ble overtatt av staten eller måtte slå seg sammen for å overleve.
Den neste krisen - i 2008 - ble en global krise med en boligboble som sprakk i USA, etterfulgt av banker i dyp krise og et aksjemarked som stupte. Gjennom massive redningspakker fikk man begrenset noe av de negative effektene på det internasjonale finansielle systemet. Til tross for dette slet mange land økonomisk i flere år etter krisen.
Hva har vi lært av historien?
Nå står vi overfor en ny mulig krise. Vi får håpe at tidligere erfaringer gjør at vi har beredskapen, reglene, og den nødvendige etterlevelsen av disse, som kreves for å unngå kostbare redningsaksjoner!
Igjen - gratulerer til årets nobelprisvinnere i økonomi.
