Hva tror ekspertene om 2022?

Vi går snart inn i et nytt år, og et nytt år betyr nye muligheter. Samtidig er det nok ikke alle som er like optimistiske som vanlig. For selv om de fleste nordmenn har klart seg helt fint økonomisk under pandemien, viser Lowells Betalingsindikator at det er noen utvalgte alders- og yrkesgrupper som har fått det meste av ekstraregningen.

Vi har derfor valgt å stille sjeføkonomene i OBOS og Handelsbanken ni konkrete spørsmål om hvordan de tror økonomien vil utvikle seg i 2022, og svarene - ja de får du her:

#1. Hva er de 3-4 viktigste faktorene som påvirker norsk økonomi neste år?

— Pandemiutviklingen, sier Sissel Monsvold - sjeføkonom OBOS. Økt smitte og smitteverntiltak demper aktiviteten på starten av neste år. Forhåpentligvis vil en tredje vaksinedose i løpet av de neste månedene bety at smitteverntiltakene kan lettes på utover vinteren, men risikoen for at tiltakene blir strengere og mer langvarige kan ikke utelukkes.

— Forsinkelsene og flaskehalsene i globale verdikjeder vil også prege 2022. Samtidig er det tegn til at de er i ferd med å løses noe opp. Jokeren her vil være hvordan Kina som har fulgt en nullcovidlinje, vil reagere på økt omikronsmitte. Vi risikerer mer omfattende nedstenginger av fabrikker og havner. I så fall, vil tilbudsproblemene tilta og trekke opp inflasjonen ytterligere, samt dempe den økonomiske veksten.

— Lav arbeidsledighet og mange ledige stillinger gir et stramt arbeidsmarked selv om ledigheten trolig vil øke på starten av året innenfor bransjene som blir berørt av smitteverntiltakene.

— Gradvis renteoppgang, men hvor raskt vil avhenge av om det blir behov for flere og mer langvarige smitteverntiltak som drar ned aktiviteten i norsk økonomi.

— Kraftig gjeninnhenting i husholdningenes konsum, selv om pandemien kan bidra til at tjenestekonsumet ikke vokser så mye som tidligere forventet.

Pandemien trekkes også frem av Handelsbanken:

— Det er helt åpenbart at pandemien får stor betydning, sier Marius Gonsholt Hov - sjeføkonom i Handelsbanken . Vi er nå inne i en periode med nye og forholdsvis harde innstramminger, noe som vil dempe aktiviteten i fastlands-Norge gjennom første kvartal.

Samtidig er vaksinasjonstempoet høyt, og det er håp om at de siste innstrammingene blir forholdsvis kortvarige denne gangen. Går det som vi tror, vil aktiviteten i økonomien ta seg solid opp igjen fra andre kvartal, sier han.

— Videre skal vi følge med på utviklingen i strømprisene. Som ikke bare påvirker husholdningenes disponible inntekter, men også lønnskravene fremover.

— Vi skal heller ikke glemme internasjonale forhold, som potensielt kan påvirke renteutsiktene her hjemme. Denne høsten har vi sett en klar revurdering blant flere av de store, toneangivende, sentralbankene; ikke minst den amerikanske sentralbanken. Den høye inflasjonen blant flere av Norges handelspartnere har nemlig sørget for at disse sentralbankene nå har fått det mer travelt med å øke styringsrentene. Økte internasjonale styringsrenter trekker opp de mellomlangsiktige renteutsiktene også her hjemme, sier Hov.

#2. Skal rentenivået opp eller ned?

— Det skal opp, sier Sissel Monsvold fra OBOS. Men hvor raskt vil særlig avhenge av pandemiutviklingen og hvor omfattende og langvarige nedstengningene blir.

— Videre opp, samstemmer Hov fra Handelsbanken. Vi ser for oss ytterligere tre renteøkninger til neste år, slik at styringsrenten kommer opp i 1,25 prosent ved utgangen av 2022. Det er overveiende sannsynlig at den neste renteøkningen kommer allerede i mars.

#3. Hvordan kommer høye strømpriser til å påvirke norsk økonomi?

— Strømprisene er ventet å holde seg høye fram til våren neste år.  Det trekker ned realdisponibel inntekt selv om regjeringens støtteordning vil moderere effekten, sier Monsvold. 

— Isolert sett bidrar de høye strømprisene til å redusere husholdningenes disponible realinntekt. Men dette er bare deler av regnestykket, sier Hov. Dels fordi regjeringens ordning med strømstøtte bidrar til å dempe noe av den negative inntektseffekten. Men viktigere er det at lønnsveksten forventes å ta seg opp, noe som vil kunne sørge for at det faktisk blir positiv vekst i husholdningenes disponible realinntekter det neste året. 

Derfor er det fortsatt grunn til å tro på solid konsumvekst det kommende året, sier Hov.

#4. Skal boligprisene opp eller ned?

— Boligprisene skal opp, men veksttakten blir mer moderat enn i 2021. Økte renter og høye strøm- og drivstoffutgifter trekker ned, mens bedring i arbeidsmarkedet og økt lønnsvekst innen mange bransjer trekker opp, sier Sissel Monsvold fra OBOS.

— Opp, men i et ganske moderat tempo - sier Marius Gonsholt Hov fra Handelsbanken. Ytterligere renteøkninger fra Norges Bank vil legge en demper på prisene, men samtidig trekker økt lønnsvekst i motsatt retning. Perioden med eksepsjonell boligprisvekst ligger bak oss, men det er likevel utsikter til positiv vekst. Vi ser for oss en boligprisvekst på 2,5 prosent i 2022, regnet som årsgjennomsnitt.

#5. Blir lønnsveksten høyere eller lavere enn konsumprisindeksen?

— Høyere. Et stramt arbeidsmarked bidrar til at lønnsveksten blir høyere enn konsumprisveksten, sier Monsvold. 

— Også vi tror at den blir høyere, sier Hov. Riktignok forventes strømprisene å holde seg høye gjennom vinteren. Men skal vi tro terminprisene, ligger det etter hvert an til lavere priser og dermed et markert fall i årsveksten i elektrisitetsprisene. Lønnsveksten er imidlertid mer på vei oppover, som følge av høy etterspørsel etter arbeidskraft.

#6. Vil husholdningenes gjeldsgrad øke eller reduseres neste år?

— Gjeldsgraden vil fortsatt øke, men ikke så mye som i 2021. Gjeldsveksten antas å holde seg om lag som i 2021, mens veksten i disponibel inntekt vil øke noe, sier Monsvold.

— Gjeldsgraden (gjeld som andel av disponibel inntekt) vil trolig holde seg rimelig stabil gjennom det neste året, sier Hov. Boligprisene er inne i en periode med mer avdempet vekst, noe som legger en demper på husholdningenes gjeldsopptak. Samtidig som husholdningenes inntekter tar seg opp som følge av økt lønnsvekst, men dempes igjen av økte renter. Men til slutt skal vi også legge til at husholdningenes aggregerte inntekter påvirkes positivt av oppgangen i sysselsettingen. Samlet sett virker det rimelig å anta at gjeldsgraden holder seg forholdsvis stabil.

#7. Regjeringen har spådd nedgang i arbeidsledigheten. Tror du på den spådommen?

— Ja, sier Monsvold. Smitteverntiltakene vil gi en midlertidig økning i arbeidsledigheten i noen bransjer inn i 2022, men den er ventet å falle raskt igjen når samfunnet åpner opp. I andre bransjer er det mangel på arbeidskraft, og mange ledige stillinger. Ledigheten er i snitt ventet å bli lavere i 2022 enn i 2021.

— Ja. Arbeidsledigheten har allerede falt mye, og er nå nær nivåene fra før pandemien, sier Hov. I det korte bildet må vi imidlertid regne med å se at ledigheten øker som følge av de nylig innførte koronarestriksjonene, som særlig rammer kultur- og utelivet. Men forhåpentligvis blir dette kortvarig, slik at vi vil se at arbeidsledigheten faller igjen etter første kvartal. Målt som årsgjennomsnitt, vil vi trolig se at arbeidsledigheten i 2022 blir en del lavere enn i 2021.

#8. Ser vi en økning eller reduksjon i antallet inkassosaker?

— Økning, sier Sissel Monsvold. Det kan være noe etterslep siden det virker å ha vært en nedgang i saker så langt under pandemien, mens det var en stigende tendens i årene før pandemien. Ekstra høye strømregninger selv om myndighetene tar noe av regninga, kan også bidra til en oppgang i inkassosaker.

— Det tør jeg ikke å spå, sier Hov. 

#9. Bonus-spørsmål: Hvor stor blir endringen i fastlands-BNP neste år?

— 3,7 %, sier Sissel Monsvold - sjeføkonom i OBOS.

— Vi har tidligere anslått en vekst på 3,9 prosent, sier Marius Gonsholt Hov fra Handelsbanken. Denne prognosen var imidlertid fra november, hvor verken Omikron eller nye (delvise) nedstengninger var kjent. Gitt disse nyhetene er det grunn til å tro at førstekvartal blir en del svakere enn lagt til grunn i disse prognosene, før det tar seg opp igjen.

— Årsveksten i 2022 kan dermed bli noe lavere enn antatt; trolig vil BNP-veksten havne nærmere 3,5 prosent. Men dette er fortsatt langt over normalveksten i norsk økonomi, avslutter Hov.

Og hva tror vi i Lowell?

— Den store jokeren for 2022 er naturligvis de uforutsigbare virkningene av pandemien. Fra vårt ståsted er det også godt å konstatere at de to sjeføkonomene stort sett har like vurderinger, sier Geir Inge Skålevik - administrerende direktør i Lowell Norge.

— For oss er det punkt #8 som er mest naturlig å kommentere, ettersom spørsmålet er om det blir en økning eller reduksjon i antall inkassosaker. Her tror jeg det er greit å ha i bakhodet at nedgangen i inkassosaker under pandemien hovedsaklig skyldtes tre forhold:

• At de økonomiske støtteordningene opprettholdt en økonomisk balanse for de aller fleste
• At mange saker ikke ble, og heller ikke vil bli fulgt opp med inkasso. For eksempel frafalt mange sykehus sitt "ikke møtt-gebyr", samt at mange bedrifter generelt holdt litt igjen med pågang på grunn av de usikre tidene. 
• I tillegg hadde mange ekstra penger tilgjengelig. Avlyste ferier og koronarestriksjoner gjorde at penger man vanligvis ville brukt på ferie og restaurantbesøk i stedet kunne brukes til å betale ned gjeld.

— Avslutningsvis vil jeg også si at nivået på strømprisene framover kan bli avgjørende. Dersom det høye prisnivået blir langvarig har det potensiale til å gi en økning i antallet inkassosaker i 2022. Dette skyldes hovedsaklig at Regjeringens økonomiske støtte foreløpig kun gjelder i årets 3 første måneder (pluss desember 2021), samt at støtten kun gjelder deler av merkostnaden (55% av det over 70 øre/kWt), avslutter Skålevik.