— Og dette gjelder ikke bare i Norge. Vi ser den samme tendensen i hele norden: Så langt er det aldersgruppen 18-34 som er koronapandemiens økonomiske tapere.
I følge Lowells Betalingsindikator er det ingen annen aldersgruppe som har lavere økonomisk trygghet.
— I Norge oppgir for eksempel 22% i gruppen 18-34 at de har en lav økonomisk trygghet. Og her er det verdt å merke seg at dette tallet har økt fra 17% i 2019.
— Enda verre blir det hvis vi kun ser på studenter. Der oppgir hele 31% av de spurte at de føler seg økonomisk utrygg. Dette er faktisk en dramatisk økning fra 2019, da tallet var på 13%.
Vi ser den samme tendensen i våre naboland:
● I Sverige oppgir 19% lav økonomisk trygghet, mens tallet blant studenter er 33%
● I Danmark oppgir 20% lav økonomisk trygghet, mens tallet blant studenter er 28%
● I Finland oppgir 22% lav økonomisk trygghet, mens tallet blant studenter er 24%
Rammes hardest ved permitteringer
Det er aldersgruppen 18-34 som er mest utsatt når bedrifter må si opp eller permittere ansatte.
Dette skyldes i hovedsak to forhold:
— Det er mange studenter i denne yrkesgruppen og de jobber ofte deltid i varehandel, turisme og serveringsbransjen. Altså typisk yrker hvor permittering har vært utbredt i forbindelse med koronakrisen. I tillegg er denne aldersgruppen relativt ferske i arbeidsmarkedet. De har dermed lav ansiennitet, så når arbeidsgiver må permittere eller nedbemanne er det de som ryker først.
Tabell: Permitterte på grunn av koronakrisen:
Norge | Sverige | Danmark | Finland | |
Alle aldre | 18 % | 13% | 8% | 16% |
18-34 år | 26% | 15% | 13% | 14% |
* Som tabellen viser kommer Norge dårligst ut. Finland er unntaket, men der er allerede totaltallet høyt.
Utrygghet gir bekymringer
— I Norge var det hele 39% av de spurte mellom 18-34 år som var enig, eller helt enig i at de bekymret seg for økonomien. Ser vi på de mellom 35-54 år synker tallet til 26%, så forskjellen mellom aldersgruppene er markant.
— Nok en gang ser vi at dette er en tendens som er lik i hele norden:
Norge | Sverige | Danmark | Finland |
39% (vs 26% 35-54 år) |
28 % (vs 22% i 35-54) |
34% (vs 26% i 35-54) |
42% |
Lite penger igjen ...
— Tallene fra den nordiske Betalingsindikatoren bekrefter ikke bare at de mellom 18 og 34 betaler en høyere pris for koronatiltakene. De indikerer også at fortsatte nedstengninger, slik vi nå ser i alle våre nordiske land, kan forsterke denne tendensen.
— Det er fordi denne aldersgruppen allerede i dag har minst penger til overs etter at faste utgifter er betalt:
Aldersgruppe | Norge | Sverige | Danmark | Finland |
18-34 år | 22% har under 1000 kroner igjen | 16% har under 1000 kroner igjen | 21% har under 1000 kroner igjen | 30% har under 1000 kroner igjen |
— Vi har også spurt "Hvor sannsynlig er det at du i løpet av de 3 neste månedene ikke vil kunne betale en eller flere fakturaer fordi du ikke har nok penger.
Heller ikke det er spesielt lystig lesing.
Aldersgruppe | Norge | Sverige | Danmark | Finland |
18-34 år | 11% | 9% | 11% | 13% |
Ett klart og tydelig råd!
— Vi skandinaver er nok ganske like ved at vi ikke er så glade i å snakke om egen økonomi. Det kan det være mange gode grunner til. Vår jobb er likevel å gå i dybden på tallene, og da er det verdt å merke seg følgende:
— Betalingsindikatoren viser nemlig at aldersgruppen 18-34 er overrepresentert når det gjelder negative grunner til at det er flaut å snakke om egen økonomi. Som tabellen viser gjelder dette i hele norden:
Norge | Sverige | Danmark | Finland | |
Jeg skammer meg over min egen økonomi | 25% - 18-34 år vs (19% i gruppen mellom 35-54) |
25% - 18-34 vs (15% i gruppen mellom -35-54) |
21% - 18-34 vs (16% i gruppen mellom 35-54) |
32% - 18-34 vs (27% i gruppen mellom 35-54) |
Jeg har for dårlig kontroll over økonomien min | 20% - 18-34 vs (12% i gruppen mellom 35-54) |
19% - 18-34 vs (12% i gruppen mellom 35-54) |
21% - 18-34 vs (12% i gruppen mellom 35-54) |
16% - 18-34 vs (12% i gruppen mellom 35-54) |
— Det at så mange synes det er flaut å snakke om egen økonomi er et faresignal vi må ta på største alvor. Vår erfaring er nemlig krystallklar: Dersom du ikke klarer å betale en regning gjelder det å ta kontakt med kreditor så raskt som mulig.
Dialog er alltid det beste første steget, men da du faktisk tørre å snakke med din kreditor.
Få tilgang til rapporten
Om du ønsker dypere innsikt i nordiske husholdningers holdninger og adferd i forhold til økonomien kan du laste ned hele rapporten, samt materialet fra vårt nordiske webinar 18. mai.