Intrum-Justitia_ny-teknologi_økonomifunksjon-i-endring_foto_shutterstock_1029132340-536746-edited

Jobber du i en bransje som opplever, eller står foran større teknologiske endringer? Mange vil nok svare ja på det. Endringene berører de fleste av oss, ikke minst de som er ansvarlige for virksomheters økonomi. Og det gjelder å henger med - for endringene skjer fort! I denne artikkelen skal jeg trekke fram noen områder du som leder innen økonomi bør tilegne deg kompetanse på.

System og rutiner som fungerte utmerket i går, må kanskje forkastes i dag. Oppgaver endres, både i form og omfang. Forventninger og roller likeså. Årsaken er blant annet ny teknologi, nye samarbeidsformer og tilgang på store datamengder.

FREMTIDENS ØKONOMILEDERE MÅ FORSTÅ HVORDAN PLATTFORMBASERTE ØKOSYSTEMER SKAPER VERDIER

Tidligere kunne et selskap dekke hele verdikjeden og operere uten leverandører og samarbeidspartnere. Konkurransesituasjonen, fremveksten av ny teknologi og spesialiseringstrenden gjør at din virksomhet i dag i mye høyere grad er avhengig av kvaliteten, sikkerheten og konkurransedyktigheten til underleverandører og samarbeidspartnere, enten det dreier seg om fakturering, betalingsoppfølging, drift av IT-systemer eller regnskapsføring. Og det er i de plattformbaserte økosystemene, eller nettverkene, at verdiene skapes.

Plattformbegrepet kan virke litt abstrakt, men alle som har vært på et kjøpesenter har vært på en plattform. Eieren av kjøpesenteret leier ut butikklokaler til selgerne eller produsentene. Eieren markedsfører også kjøpesenteret for å trekke kunder til senteret.  Senteret tilbyr i tillegg infrastrukturelle tjenester, vakthold, renhold og eventuell administrativ støtte.

Flere og flere av de ledende internasjonale selskapene er plattformbaserte, og du finner de innen ulike kategorier:

  • Tjenester: Uber og Airbnb
  • Produkter: Amazon og eBay
  • Betaling: PayPal og MasterCard
  • Sosiale nettverk: LinkedIn og Facebook
  • Kommunikasjon: Skype og Snapchat
  • Programmering: iOS (Apple) og Android (Google/Alphabet)
  • Innhold: YouTube og Netflix

Verdsetting har vanligvis vært forbundet med omsetning og lønnsomhet. På en digital plattform har vi verdien av datafangst. Facebook, Google og LinkedIn scorer høyt på nettverkseffektene; jo flere som deltar, desto større er verdien for alle. Selskapene profitterer også på datafangst. Datafangst kan de benytte til å utvikle egne tjenester som baseres på innsikt gjennom analyse av brukernes digitale atferd og preferanser. De kan også selge tjenestene til leverandører som bruker innsikten i sin egen markedsføring.  

Last ned gratis e-bok: Slik utnytter fremtidens økonomiledere AI, Big Data og Bots

INNSIKT I DIGITALE FORRETNINGSMODELLER BLIR VIKTIG

En digital forretningsmodell beskriver hvordan bedriften produserer og selger sine produkter ved bruk av digital teknologi. 

For de aller fleste bedrifter er det snakk om grader av digital forretningsmodell.  I ytterste forstand kan du se for deg et 100 % digitalt forsikringsselskap, som gjennom kunstig intelligens utvikler og forbedrer sine forsikringsprodukter i sitt IT-fagsystem. 

Forsikringsproduktene i seg selv er 100 % digitale. Aktuarene er roboter.  Kundeservice skjer gjennom chatbots. Markedsføring og salg skjer utelukkende gjennom webløsning og nettbutikk. De har installert en ”black box” (Internet of Things) i kundenes kjøretøy, som overvåker kjøremønster og tarifferer premien på basis av avvik opp mot gjennomsnittet. 

Oppgjør er også digitalisert med bruk av automatiske arbeidsflyter og kunstig intelligens for å håndtere de mer komplekse utbetalingene. Innfordring er håndtert av roboter. Ledelsen av selskapet er også roboter. Det første stedet du møter mennesker er kanskje i styret. 

Teknisk sett er dette fullt mulig i dag. Om det er ønskelig ut fra eiernes side, er noe mer usikkert. 

Digitale forretningsmodeller benytter seg av moderne teknologi som kunstig intelligens (AI), big data, internet of things (IoT), skytjenester (f.eks. Microsoft Azure eller Amazon Web Services) og API (Application Programming Interface).

Eksempler på ulike digitale forretningsmodeller kan være:

Abonnementsmodellen. Dette er en digital forretningsmodell som baserer seg på at brukerne betaler en sum per måned.  Det kan være kombinasjoner av fast sum, fast del + variabel eller variabel. Et eksempel er Microsofts skytjeneste.

Freemiummodellen. Denne forretningsmodellen tilbyr en gratis basistjeneste. Forretningsmodellen kan være lønnsom dersom et tilstrekkelig antall brukere oppgraderer til en betalbar tjeneste. Et eksempel er LinkedIn.

Gratismodellen. Plattformen er gratis å benytte. Plattformen tilbyr innhold og tjenester som tiltrekker seg store volumer av brukere. Sluttbrukeren er vanligvis ikke kunden.  Plattformene lever under mantraet «dersom du ikke betaler for produkter, da er du produktet».  Et eksempel er Facebook.

Digitale markedsplasser. Digitale markedsplasser har mange likhetstegn med digitale plattformer. De har også nettverkseffekter. Jo flere kjøpere og selgere, desto større kommersiell verdi har plattformen. Markedsplassen kobler selgere og kjøpere, uten kostnadsdrivende mellomledd. Betalingen er provisjon eller transaksjonsavgift. Et eksempel er Finn.no. 

Delingsøkonomimodellen. Aktørene bruker også digitale plattformer for å nå fram til et større publikum, samt muliggjøre salg av andre tjenester og annonser fra tjeneste- og produktleverandører. Konseptet er å tilby midlertidig tilgang til produkter som tradisjonelt har vært forbundet med kjøp. Et eksempel er Airbnb.

Hypermarkedsmodellen. Også disse aktørene er digitale plattformer. De oppnår suksess ved å nærmest teppebombe markedet med kostnadseffektive produkter grunnet storskala og effektiv logistikk. De kan dermed selge til lavere priser enn konkurrentene.  Et eksempel er Amazon.

The Experience model. Leverandørene tilbyr en tjeneste/opplevelse markedet ikke har sett før.  Posisjonering skjer gjennom en særdeles god brukeropplevelse som konsumentene er villige til å betale for. De kan gå inn i markeder med tøff konkurranse og rett på hovedmarkedet. Et eksempel er Tesla.

On-demand model. Selskaper som opererer med en «on-demand model» kan også tilby en plattform. Selskapene posisjonerer seg gjennom å prise tid og selge rask tilgang til tjenesten. Tar provisjon fra kunder med penger, men ikke tid. Tjenesten leveres av mennesker med tid, men ikke penger. Et eksempel er Uber.

Økosystemmodellen. Her benyttes også plattformøkonomien. Posisjonering gjennom salg av gjensidig avhengige tjenester og produkter. Verdien øker jo flere produkter eller tjenester brukeren kjøper/benytter. Det skapes en konsumentavhengighet. Et eksempel er Googles økosystem. 

Som økonomileder bør du vite hvor store endringer et skifte i digital forretningsmodell kan få for ditt selskap. Et eksempel: For selskaper som lever av programvareutvikling er det en stor endring for likviditeten i selskapet når de skifter fra å ta betalt, la oss si 2 millioner kroner i lisenser for 12 måneder forskuddsvis, og deretter løpende 20% vedlikeholdsavgift, til å få betalt løpende per 12 måneder per bruker. Forut for inntektsstrømmen kan selskapet hatt flere titalls millioner i utviklingskostnader. Om kundene ikke fornyer abonnementet, vil det få dramatisk effekt på både likviditet og lønnsomhet.

DU MÅ FORSTÅ AT BUzzWORDS ER MER ENN “BUZZ”

Tiden er over for økonomiledere som mener at IT er noe IT-avdelingen styrer med. Tilgang på moderne teknologi i form av digitale forretningssystemer har i mange år vært sentralt for en kompetent økonomifunksjon. I fremtiden vil denne trenden fortsette. La meg trekke frem noen buzzwords som er viktige for økonomifunksjonen.

API. Dette er et grensesnitt i en programvare som gjør at spesifikke deler av denne kan aktiveres («kjøres») fra en annen programvare. For økonomifunksjonen vil gode APIer gjøre det mulig å få tilgang på verdifulle data i systemer utenom ERP gjennom gode integrasjoner. API-er er helt sentrale når det gjelder digitale forretningsmodeller.

IoT - "Internet of Things”. Dette er smarte produkter som gjennom internetteknologi kan snakke sammen. Gjennom IoT får vi tilgang til enorme mengder data (Big Data). IoT kan endre dine forretningsmodeller. Et godt eksempel er flymotorer som selges etter flytid og ytelser fremfor et engangskjøp. IoT sporer når og hvor produktene brukes, noe som gjør at du som leverandør kan prise ut fra bruk og bruksforhold. For at økonomiavdelingen skal kunne fakturere kundene riktig, må datafangsten fra sensorene være tilgjengelig i ERP. 

AI – Kunstig Intelligens. Av de ti mest verdifulle selskapene i Fortune 500-indeksen, er fem av dem allerede full-stack AI-selskaper: Apple, Alphabet (Google), Amazon, Microsoft og Facebook. Som økonomileder må du vite på hvilke områder AI kan utnyttes, og hvordan AI kan samspille med bots. Den hyppigste formen for AI er prosessautomatisering gjennom roboter (bots). Eksempler på enkle anvendelser i økonomiavdelingen kan være bilagsregistrering og risikoklassifisering av kunder.

Bot - robot. Bot er en forkortelse for robot. En bot er en programvare som automatisk utfører oppgaver du ellers ville gjort manuelt. AI henger nært sammen med Bots – Bots bruker AI for å utføre oppgaver. Dersom dere sitter i budsjettmøte og går gjennom neste års budsjett kan en bot foreslå justeringer ut fra konkurransesituasjon og markedspriser. En bot kan også utarbeide neste års budsjett for deg, eller føre regnskapet

Den største endringen «buzzordene» vil kreve for din økonomiavdeling er holdning til teknologi. Du som leder og dine medarbeidere må være nysgjerrig på teknologi – og se på teknologi som et hjelpemiddel og ikke en trussel for fremtidens økonomifunksjon.

SLIK TAKLER DU EN ØKONOMIFUNKSJON I ENDRING

De større inkassoselskapene har etterhvert opparbeidet seg erfaring og metodikker som sikrer at du og de rundt deg ikke bare forstår hvordan teknologien fungerer, men kan utnytte den til fulle, slik fremtiden og digitaliseringen krever. De kan derfor være en nyttig samarbeidspartner.

Vil du henge med og takle endringene best mulig, anbefaler vi også e-boken vår Slik utnytter fremtidens økonomiledere AI, Big Data og Bots. Her kan du lese mer om punktene over, og om hvordan digitale trender påvirker måten å jobbe på. Du får konkrete eksempler fra et fakturerings- og betalingsperspektiv, samt en 5-stegs guide for å implementere ny teknologi i økonomifunksjonen. Last den ned gratis her:

Slik utnytter fremtidens økonomiledere AI, Big Data og Bots Last ned vår gratis e-bok ›